Bakgrunnen for
Vannprosjektet
Kenyavenner
Vannprosjektet 2023
Vi har vært i Kenya i fem uker i år. Som vanlig en fantastisk opplevelse, men samtidig en realitetspåminnelse om de enorme skjevhetene i verden. I løpet av oppholdet har vi kjørt gjennom store deler av landet. Det har bydd på mange opplevelser, også av den mindre hyggelige sorten. Når man kjører forbi solsvidde åkerlapper mil etter mil og ser at avlingene nok en gang er ødelagt og Kilimanjaro så og si er uten snø på toppen, vet vi at store deler av befolkningen fortsatt går tøffe tider i møte.
Øst-Afrika er rammet av den verste tørken på flere år. Myndighetene frykter at fire millioner mennesker vil trues av hungersnød om ikke regnet snart kommer. De hardest rammede områdene vil være avhengig av nødhjelp for å overleve.
Det gjelder ikke minst masai-samfunnene ved foten av Kilimanjaro som knapt har hatt regn på fire år. Vi ønsker derfor å gå i gang med et nytt brønnprosjekt i området.
Sist vi dro i gang et slikt prosjekt var i Galisirwa et stykke fra Kimana i 2015. Prosjektet ble svært vellykket og bringer i dag livgivende vann til dette området. Her blomstrer det bokstavelig talt i dag, og det har poppet opp en stor bosetning rundt brønnen.
Vi inviterer derfor alle våre venner og bekjente til å være med på vannprosjektet. Nå skal vi bore etter vann like sør for Loitoktok. Brønnen skal blant annet sikre to skoler (Nkama Primary School og South Mount Nkama Academy) samt en sykestue (Nkama Dispensary) med friskt vann. Skolene har i overkant av 1000 elever fra distriktene rundt. I dag må b arna bringe med seg en kanne vann for å få gå på skolene.
Årets prosjekt vil komme på cirka 300.000 kroner.
Vi trenger derfor all den hjelp vi kan få. Vi har etablert en egen vipskonto som heter Kenyavenner. Nummeret er: 784361. Alternativt kan følgende kontonummer benyttes: 4612 42 74818
Vi vil på denne siden orientere om prosjektet.
Brønnboring i Galisirwa
Vi, det vil si Trine og Øystein Ingilæ bodde i Kenya i 2014/2015 i forbindelse med adopsjon.
På et tidlig tidspunkt bestemte vi oss for å engasjere oss i Afrika i løpet av vårt opphold. I starten ble det en del små-aksjoner i nærmiljøet der vi bodde, det vil si i Diani og Ukunda. Spesielt når vi fikk besøk hjemmefra. Disse var selvsagt ikke på noen måter bortkastet, men en fryseboks her eller noen skolebøker der ville neppe gjøre den store forskjell på lang sikt. Derfor bestemte vi oss for å finne et prosjekt som skulle bli vårt store Afrika-prosjekt.
I desember 2014 ble vi invitert av vår askari (vaktmann) Daniel til å besøke ham hjemme i Galisirwa i Loitokitok - som ligger ved foten av Kilimanjaro. Dette er et masaiområde som består av mange spredte bosetninger. Galisirwa er et slikt, og er sannsynligvis et av de fattigste områdene i hele Kenya. Befolkningen lever hovedsaklig av kvegdrift. De siste årene har det vært særdeles lite regn her, noe som har resultert i en kvegdød som nærmest er ubeskrivelig. Vår Daniel som jobbet ute på kysten og sendte hjem så å si hele sin fortjeneste, hadde åtte kyr ved juletider. I løpet av to -tre måneder mistet han fire av dem på grunn av tørke. Vi kjenner også en masai som heter Musa som opplevde å miste hele besetningen på over 100 kyr på grunn av tørke.
I tillegg var livet generelt meget hardt her, ettersom det er svært langt mellom hver vannkilde. Derfor brukte kvinnene mesteparten av livet på å bære vann, flere kilometer hver eneste dag. For Galisirwas vedkommende brukte de fra seks til åtte timer tur/retur for å hente en vannmengde som knapt holder liv i dem. I stedet for å dyrke grønnsaker må de benytte dagen til å bære vann. Det blir det ingen utvikling av.
Vi bestemte oss derfor at befolkningen i Galisirwa skulle få sin egen brønn. Vi startet prosjektet våren 2015. Ettersom Galisirwa ligger et stykke fra vei samtidig som det er mye berg i grunnen viste det vst seg å bli et kostnadskrevende prosjekt. Til sammen kom prosjektet på 250.000 kroner.
Prosjektet har for øvrig fått alle rettigheter til å utvikle Galisirwa, både i fra myndighetene i Loitokitok, eldrerådet for masai-distriktet samt Loitokitok Water Office. Dette har vi offisielle dokumenter på.
To år etter at brønnen var en realitet, har det skjedd store forandringer i området. Folk er mer friske, man har fått en større velstand her og folket har generelt fått det betraktelig bedre etter at de kan bruke sine krefter til andre ting enn å bære vann.
